Tilknytingsomsorg er den biologiske foreldrestilen tilpasset et moderne vestlig liv. Det er for de fleste en selvfølge at barn nyter godt av nærhet, kjærlighet og morsmelk. Kengurumetoden er utbredt i Sverige, og på inntog i Norge. Bæresjal og annet bæretøy har økt i popularitet det siste året.
Amming, bæring, samsoving og å lytte til barnets behov er begrep som er viktige innenfor tilknytingsomsorg. Det handler om å lytte til sitt instinkt og gjøre det som føles rett. De aller fleste foreldre som bruker skrikekurer på barna sine har det selv vondt og føler at et er feil. Foreldre legger babyen på eget rom fra fødselen eller tidlig alder, til tross for at de føler utrygghet ved barnets ensomhet. De som velger å ta opp sitt barn når det gråter og holdet det nært seg, og de som velger å la barnet sove nært seg, praktiserer tilknytingsomsorg. De følger magefølelsen og instinktet sitt. Det er det tilknytingsomsorg handler om; å knytte seg til sitt barn gjennom å følge hjertet og instinktet sitt som foreldre.
Hvor kommer navnet Tilknytingsomsorg fra?
Tilknytingsomsorg er fritt oversatt fra begrepet Attachment Parenting. De aller fleste foreldre som praktiserer tilknytingsomsorg har aldri visst at det de har praktisert naturlig i alle år har et navn. Begrepet Attachment Parenting ble frontet av Dr. William og Martha Sears, forfattere av blant annet The Baby Book og Attachment Parenting. Det betyr ikke at de oppfant tilknytingsomsorg, de ga bare den biologiske foreldrestilen et navn; en foreldrestil som har eksistert fra tidenes begynnelse. Paret baserer sin kunnskap på sine erfaringer av å ha syv biologiske barn, hvorav ett har Downs Syndrom, i tillegg til en adoptivdatter. Det var først når de fikk sitt fjerde barn at de startet med tilknytingsomsorg. Dette var fordi Hayden, som hun het, var et barn med et enormt nærhetsbehov som resulterte i at foreldrene måtte bære henne hele tiden, ettersom hun skrek med en gang hun mistet den fysiske nærhetsfølelsen til sine foreldre.
Tilknytingsomsorg henter sin inspirasjon til dels fra Dr. William og Martha Sears, og til dels fra andre kilder. Det finnes ingen manual som passer til alle barn og alle familier. Det er du som forelder som er eksperten på ditt eget barn, og kun du. Ingen kjenner barnet ditt bedre enn deg som elsker det høyest.
Det kan dog være vanskelig å finne en referanseramme av råd som er biologisk basert når man bor i en vestlig kultur hvor mange anser at det er viktig at barnet sover alene, ikke skjemmes bort med for mye nærhet, og at det begynner å spise fast føde når det når en viss alder. Verktøyene som tilknytingsomsorg bidrar med en basert på hva som er naturlig, og er en start for deg og din familie til et nært og knyttet forhold.
Tilknytingsomsorg er IKKE tøybleier eller Elimination Communication (EC). Man er heller ikke en bedre praktiserer av tilknytingsomsorg om man har 5 forskjellige lengder og merker bæresjal. Dr. Sears, som var den som først satte ordet Attachment Parenting på kartet, antok at man brukte vanlige bleier, og at man som foreldre brukte et eller annet bæretøy. Bæretøyet kan like gjerne ha vært en Baby Björn som et Didymos bæresjal.
Det er heller ikke forbudt å gi barnet smokk, eller bruke morsmelkerstatning fordi man ikke ammer, og ei heller må man ha hjemmeskole for å kunne si at man praktiserer tilknytingsomsorg.
Det som er viktig er tilknytingsdelen, og tiltroen til seg selv som foreldre. Det å praktiserer tilknytingsomsorg handler om å knytte seg til barnet allerede fra graviditeten. Det handler om å respektere og forstå at barnet, allerede fra fødselen av, er et menneske som kommuniserer og som har all mulighet for å videreformidle sine behov til deg som foreldre.
Man kan ha enormt behov for alle idealene innenfor tilknytingsomsorg, men det er ikke metodene som er det viktigste, men forholdet mellom deg og ditt barn. Selv om du ikke ønsker å si at du praktiserer tilknytingsomsorg, og er en del av et nettverk av nære foreldre, er du nær ditt barn dersom du knytter dere sammen ved å respektere det, lytte til deg, og ha tro på dine egne instinker. Følg hjertet ditt, og lytt til deg selv. Det er du som kjenner ditt eget barn best.
Mye av dette er nok bra men jeg synes ikke noe særlig om at det høres ut som man er en dårlig forelder fordi man evt legger barnet på eget rom fra tidlig av, eller ikke bærer barnet i babybjørn eller skjal, det finnes jo grunner til at man kanskje ikke kan bære....
SvarSlettog sove med barnet for nærme kan jo å være farlig så det kunne kanskje vært en idee og skrevet ting annerledes ing informere om det istedenfor at mange kankje føler man ikker er bra nok ......