Min dag i dag...

I dag tidlig når jeg sto opp gjorde jeg alt som vanlig, tok med meg verdens blideste snuppe ut av senga og lot poden slække`n litt til. Begynte å gå ned trappa, og på det nest nederste trinnet er det som om noen skyter hundretusenmilloner volt rett i hofta på meg, et skikkelig, jævlig stikk, høyrefoten svikter og jeg raser ned de siste to trinnene, klarer på et vis å stable meg nedover videre på venstrefoten.
Tar et minutt eller to før jeg får tilbake følelsen i høyrefoten.

Tar morgenstellet på lillesnupp, og når jeg er ferdig med det klarer jeg nesten ikke gå.. Det smeller og knaker i bekkenet mitt, og jeg var sikker på at hele skiten hadde takket for seg.

Dro på jobb , tenkte det kanskje rettet seg om jeg ble litt varm i kroppen og kom i gang liksom
Oh well, kom meg på jobb, fikk lastet bilen, mens jeg gjorde det fikk jeg det strømstikket igjen, og høyrefoten svikter atter en gang, det begynner først å prikke, før jeg mister følelsen i den, så går det et par minutter og den virker igjen.. Helt snålt..

Jeg bestemmer meg for å gjøre ferdig de to fergene som står først på mandagslista, for så å se ann hvordan ting er etterpå..
Kommer meg ombord, og det er litt stress, mye løping, sykt tunge løft opp og ned trapper osv. Hele 5 ganger skjer det igjen på 20 minutter og det er så vidt jeg klarer å gjøre ferdig det jeg skal på min tilmålte tid.

Kjører av ferga for å vente på neste, ringer sjefen min og sier dette ikke går, ringer legesenteret for å å få meg en time, og venter på ferga tilbake.
Klarer å jobbe denne gangen uten de helt store problemene, men når jeg kommer tilbake til vaskeriet så har jeg så vondt jeg ikke helt vet hvor jeg skal gjøre av meg.
Fikk hentet han som måtte ta over for meg, og tømt bilen før jeg kjører hjem til legetimen kl 11:30.
Vooooondt er det, og høyrefoten dovner av flere ganger på vei hjem, skikkelig trygt å kjøre bil uten å kunne bremse skikkelig

Kom meg iallefall hjem, fikk dusja litt, snakket med mannen, og kommet meg avgårde.
Halter meg inn hos legen, og han spør så pent om hva som er galt, og jeg prøver å forklare etter beste evne.. 

( jeg liker ikke å gå til legen, føler meg som en sytepave og tullebukk når jeg må forklare hva som feiler )
Etter endel undersøkelser ringer han sykehuset for å høre, de blir enig om å se det ann,
ble sendt henvisning til MR.
Men jeg fikk streng beskjed om å ta kontakt igjen om det ikke blir bedre, om det blir verre eller jeg får problemer med dogåinga.
For da åker jeg visst rett på sykehuset og blir innlagt! DET vil jeg iaffal ikke.
Ble sykmeldt en uke, men hva da? Om jeg blir bra igjen i rygg/bein, så er det jo rett tilbake til verdens tyngste jobb. En kjekk jobb, som jeg liker, men likefullt uforsvarlig tung for meg har jeg innsett. 

Eller om jeg blir verre, må på sykehus, være vekke fra snuppa og poden i dagesvis, kanskje lenger?
Er livende redd for å ødelegge meg for resten av livet..
Faen altså

Bilder funnet på Google.

Takk for at jeg fikk øse utav meg, beklager språkbruken og takk for at du leste!